Mennesker og dyr påvirkes av lysforurensning, men det er ikke enkelt å vite hva som er riktig lys for hvert sted, eller hvilket lys mennesker og dyr trives best i. Det trengs mer kunnskap, slik at det blir enklere å ta velbegrunnede beslutninger i fremtiden.
Maria Nilsson Tengelin er fysiker og forsker innen fotometri og radiometri ved RISE – Research Institutes of Sweden. Hun jobber blant annet med målinger av lys samt lysrelaterte forskningsprosjekter som danner grunnlaget for standarder og retningslinjer for utendørsbelysning.
– Med mer kunnskap kan man ta mer gjennomtenkte beslutninger. Det finnes ingen løsninger som passer for alle situasjoner, men basert på forutsetningene som gjelder, kan man finne veien videre, sier Maria Nilsson Tengelin.
Maria Nilsson Tengelin, fysiker og forsker ved RISE
Grundige studier
I prosjektet «Energieffektiv utomhusbelysning med minskade ljusföroreningar» arbeidet Maria Nilsson Tengelin sammen med Annika Jägerbrand fra høyskolen i Gävle og Alp Durmus fra Penn State University i USA. I prosjektet ble det bygd et testområde på en gang- og sykkelsti i et naturområde i utkanten av Borås i Sør-Sverige. I én uke ble de eksisterende lampene slukket, og det ble satt opp midlertidige stolper med armaturer fra Fagerhult. Armaturene hadde forskjellige korrelerte fargetemperaturer – nøytral hvit (3000 K), varmhvit (2200 K) og oransje (1800 K).
Hver armatur hadde to forskjellige typer optikk – én som ga bred spredning av lys, samt én skjermet som ga mer lys på veien og nesten ikke lys i det hele tatt på sidene. Det gjorde det mulig å undersøke forskjellige fargetemperaturer og smal og bred spredning av lyset i forskjellige kombinasjoner. Installasjonen ble evaluert ved hjelp av tradisjonelle bakkebaserte lysmålinger samt med en nyutviklet metode der det brukes en drone for å måle hvordan lyset spres opp mot himmelen og lenger ut i omgivelsene. I undersøkelsen gikk 56 personer langs veien, og deretter fylte de ut en spørreundersøkelse om hvordan de opplevde lysmiljøet for de forskjellige belysningsinnstillingene.
Bildet er fra Simrishamn, hvor Fagerhults utebelysning lyser opp byen.
– Deltakerne fikk blant annet fortelle hvilken belysning de foretrakk, og om de var klare til å gjøre egne ofre hvis det er bra for miljøet. Målet med prosjektet var å finne ut hvordan man kan måle mengden lysforurensning på en pålitelig måte, og hvordan vi kan redusere de negative konsekvensene av utendørsbelysning, samtidig som lysmiljøet er godt nok for mennesker, sier Maria Nilsson Tengelin.
Et stort flertall av deltakerne foretrakk det hvite lyset (2200 K og 3000 K), og en svært liten andel foretrakk det oransje lyset. På spørsmål om de kunne akseptere annen belysning på grunn av miljø eller energi, økte andelen som kunne tenke seg oransje belysning.
– Eksperimentet i felt viste at 1800 K gir dårligere synlighet og opplevelse av trygghet og sikkerhet. Kvinner følte generelt at miljøet var mindre trygt. Men aksepten for oransje lys øker med bevisstheten om at man tar større hensyn til økologisk påvirkning.
"Eksperimentet i felt viste at 1800 K gir dårligere synlighet og opplevelse av trygghet og sikkerhet. Kvinner følte generelt at miljøet var mindre trygt. Men aksepten for oransje lys øker med bevisstheten om at man tar større hensyn til økologisk påvirkning." Maria Nilsson Tengelin, RISE
En ny målemetodikk
Neste samarbeidsprosjekt handler om å videreutvikle metodikken for målingene. Målet er å utvikle en ny metode for å vurdere og måle strølys i urbane, verneverdige miljøer og vassdrag.
– Vi ser på hvilke punkter, med hvilke parametre og hvor mange målinger man må gjennomføre for at man skal kunne vurdere lysets miljøpåvirkning på en nøyaktig og pålitelig måte.
Prosjektet handler også om å definere hva som skal inkluderes i en standard. I dag måles lyset med fokus på hvor godt det oppfyller funksjonen sin for mennesker – på veien og hvordan det reflekteres i ansiktet til møtende mennesker – og for at det ikke skal være blendende eller forstyrrende for mennesker i omgivelsene. Men strølys måles ikke i de geometrier og nivåer som kan være av betydning for dyr og planter. Grunnlaget for dagens standarder er basert på grenseverdiene for menneskers opplevelse, men de nye grenseverdiene må knyttes opp mot dyr og natur.
– Det finnes mange som har veldig gode ambisjoner, men vi har fortsatt ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne fortelle hvordan de bør måle – ikke engang til å kunne si hva de bør forholde seg til. Det gjennomføres mange økologiske studier hvert år, men de er ofte ikke utformet på en slik måte at resultatene kan brukes til å planlegge belysningen. Med nye retningslinjer og en gjennomarbeidet standard får vi bedre forutsetninger, slik at vi forhåpentligvis kan utgjøre en stor forskjell, sier Maria Nilsson Tengelin.
Dette er del to av tre i artikkelserien vår om Bioinclusive Lighting. Neste gang møter vi Henrik Sandqvist, som er produktsjef for utendørsbelysning hos Fagerhult. Han forteller hvordan vi tilpasser belysningsløsningene våre for å dekke behovene til både mennesker og dyr. Du finner forrige artikkel her.
Annika Jägerbrand (Høyskolen i Gävle), Maria Nilsson Tengelin (RISE) and Henrik Sandqvist (Fagerhult).
Relaterte nyheter
Gjenbrukte trykkplater i Fagerhults nye armaturer av papp
En brukt trykkplate kan få nytt liv som en komponent i en lysarmatur. Det er nettopp dette som skjer i Wrapped–armaturer for hjørner og tak, der brukte trykkplater gjenbrukes og blir en integrert del av designen. Gjenbruk av trykkplater er et perfekt eksempel på begrepet industriell symbiose – der et restprodukt fra én prosess blir et verdifullt produkt i en annen. Ideen tok form ved et kjøkkenbord i Lund, da Fagerhults Sustainability Manager, Niclas Thulin, var på besøk hos foreldrene sine.«De spurte hvordan det gikk på jobben, og jeg fortalte dem om Kvisten, som vi var i sluttfasen av på det tidspunktet. «Vi gjenbrukte reflektorer fra gamle TV-apparater i det produktet, og jeg nevnte at vi var på utkikk etter flere restmaterialer som vi kunne gjenbruke.» Niclas forklarte videre at selskapet trengte en jevn tilførsel og stabil kvalitet over tid – og helst også i det samme formatet. «Og så sier faren min, som har jobbet i trykkeribransjen hele livet, plutselig: ’Men for pokker, vi har jo massevis av trykkplater. De er av ypperste kvalitet, har alltid samme format – og de er resirkulerte.’» Dagen etter tok han med seg et par trykkplater hjem, som jeg deretter tok med til jobben og ga til kollegene mine i utviklingsavdelingen. «Jeg skjønte med en gang at de lignet på materialene vi bruker i mange av armaturene våre.» I tillegg var det mange av dem, kvaliteten var god og jevn, og de var omtrent like store. «Alle egenskapene vi var på jakt etter, var der.» Sitat fra Niclas Fra trykkeri til armatur Da trykkplatene ankom Fagerhults utviklingsavdeling, vakte de raskt stor interesse – kunne de brukes i den nye Wrapped-armaturen?«Jeg snakket med trykkeriet om Wrapped og hvordan vi kunne bruke papir til selve armaturen. Jeg hadde trykkplatene i bakhodet på det tidspunktet, så jeg tok opp saken med dem. De var umiddelbart med på det», sier Jonathan Levinsson, Design Engineer hos Fagerhult.Trykkeriet bruker svært mange trykkplater, og noen av disse brukes nå til Wrapped Corner og Wrapped Surface (tak). Platen monteres på innsiden, som en del av konstruksjonen. Her bidrar den til elsikkerheten, for eksempel ved å fungere som et isolasjons- og jordingslag. Den bidrar også med stabilitet og kan blant annet brukes til å feste kabler og andre komponenter. Sirkulær flyt. Avfall fra én bransje skaper verdi i en annen. «Det faktum at platene beholder de samme dimensjonene og spesifikasjonene over tid, sikrer en stabil tilførsel av materialer og gjør det mulig å planlegge produksjonen. Dette er en stor fordel for oss», sier Jonathan. Begynn med materialet – ikke produktet Arbeidet belyser også et viktig prinsipp når det gjelder industriell symbiose. Det er ofte lettere å finne et bruksområde for et restprodukt enn å først bestemme seg for hvilket produkt man vil lage og deretter prøve å finne egnede resirkulerte materialer.«Jeg tror man må ta utgangspunkt i råmaterialet og deretter utforme komponenten ut fra det. Hvis man først designer en komponent og deretter prøver å finne et passende materiale, kan det være veldig vanskelig», sier Niclas.Trykkplatene er et tydelig eksempel på dette. Hvis Fagerhult i stedet hadde startet med å spørre seg selv: «Hvor kan vi finne metallplater som restprodukt?» ville søket trolig ha blitt rettet mot metallindustrien.«Vi hadde kanskje vært på utkikk etter en bedrift som bøyer eller stanser metallplater. Vi hadde aldri tenkt på trykkeribransjen, som er en helt annen type virksomhet. Det er det som gjør industriell symbiose så interessant.»Samtidig er det ikke enkelt å finne nye kontakter.«Det er vanskelig å vite hvilke restprodukter andre bedrifter har, spesielt når man ikke alltid vet nøyaktig hva man selv er på jakt etter. Jeg tror vi trenger flere fora der folk kan få innblikk i andre bransjer og virksomheter, og der vi kan diskutere industriell symbiose med et mer åpent sinn», sier Niclas. Ved å dele og utvikle ideer legger Niclas og Jonathan til rette for nye og innovative samarbeid. Ideer som sirkulerer mellom avdelingene Hos Fagerhult finnes det allerede en arbeidsmåte som fremmer denne typen idéutveksling. Niclas og Jonathan utveksler stadig ideer med hverandre, og en liten gruppe medarbeidere fra avdelingene Sustainability og R&D møtes fra tid til annen for å komme på nye ideer.«Vi utveksler mange ideer med hverandre. Det er morsomt å se hva som fanger Jonathans interesse, og hva som ikke gjør det. Noen ganger hender det at noen har snublet over noe som vi deretter kan bygge videre på», sier Niclas.Når det gjaldt trykkplatene, kom løsningen fra en uventet kilde.«Det var egentlig bare flaks. Faren min satt ikke og grublet over hvordan han kunne løse et problem for Fagerhult. Men da jeg fortalte ham hva vi trengte, så han muligheten med en gang. Han er flink og finner ofte sine egne løsninger», sier Niclas. «Jeg er nesten litt irritert over at jeg ikke tenkte på det selv.» En løsning som kobler sammen flere arbeidsflyter Hittil har vi ikke foretatt noen beregninger av de nøyaktige klimagevinstene. Prinsippet er imidlertid klart: Når eksisterende materialer kan brukes i stedet for nye råvarer, er det mulig å redusere behovet for nye ressurser. «Vi må være åpne gjennom hele kjeden og våge å se utover vår egen bransje. De riktige materialene kan kanskje finnes på et sted vi aldri ville ha tenkt på å lete», avslutter Niclas Thulin.
Fagerhult halverer CO₂-utslippene – en reduksjon på 49 % siden 2021
Materialvalg, produktinnovasjoner, tiltak for gjenbruk samt en systematisk analytisk tilnærming er grunnlaget for Fagerhults reduserte klimapåvirkning. I løpet av fem år har de samlede CO₂-utslippene blitt redusert med 49 prosent – noe som langt overgår selskapets egne mål. Å bruke ressursene på en fornuftig måte har vært en hjørnestein gjennom hele Fagerhults 80 år lange historie, og det preger fortsatt virksomheten i dag. Siden 2021 har dette arbeidet fått et enda tydeligere fokus og en klarere retning, med konkrete utslippsmål, langsiktige planer og et omfattende bærekraftsprogram basert på livssyklusanalyser (LCA).«En så stor reduksjon på så kort tid viser at systematisk arbeid virkelig utgjør en forskjell. Det er resultatet av mange store – og små – tiltak, der hver eneste forbedring bidrar til helheten», sier Josefin Carlsson, Sustainability Specialist hos Fagerhult. Fagerhults samlede CO₂-utslipp har blitt redusert med 49 prosent sammenlignet med nivåene i 2021. Mange tiltak – én felles retning Suksessen bygger på en rekke strategiske beslutninger innen produktutvikling og prosesser. Arbeidet har blitt gjennomført som flere parallelle tiltak, i tråd med prinsippet mange bekker små blir en stor å.«Innovasjon og bærekraftige løsninger utgjør en reell forskjell for kundene våre og reduserer utslippene i hele verdikjeden – ikke bare i vår egen produksjon», sier Josefin Carlsson. Josefin Carlsson, Sustainability Specialist hos Fagerhult i Habo. Den største endringen oppnås i bruksfasen, der utslippene siden 2021 har blitt redusert jevnt og trutt med rundt 200 000 tonn CO₂e – en reduksjon på 49 prosent. Samtidig er utslippene i Scope 1 og 2 redusert med 60 prosent sammenlignet med referanseåret. Bærekraft i praksis En avgjørende faktor for denne utviklingen er de mange parallelle tiltakene, der materialvalg spiller en sentral rolle.Siden 2025 har de fleste armaturer med hus laget av ekstruderte aluminiumsprofiler inneholdt opptil 75 prosent resirkulert materiale. Dette bidrar til en årlig klimabesparelse på rundt 225 tonn CO₂e.I 2025 gjenbrukte Fagerhult mer enn hundre armaturer per arbeidsdag gjennom ReLight-initiativet. Ved å oppgradere eksisterende armaturer med ny teknologi og forlenge levetiden deres reduseres klimapåvirkningen fra materialer og produksjon betydelig. Totalt har mer enn 50 000 produkter fått nytt liv gjennom gjenbruk.Produktutvikling er også en viktig drivkraft i omstillingen, og flere innovasjoner har både redusert klimapåvirkningen og økt energieffektiviteten: Multilume Re:Think har redusert Scope 3-utslippene med mer enn 320 tonn CO₂e takket være smart design og miljøvennlige materialvalg siden lanseringen i 2021. Dette tilsvarer å plante og dyrke 1300 trær i ti år. Twin Dual Driver har redusert klimapåvirkningen fra kontrollutstyret med 49 prosent ved hjelp av mer effektiv elektronikk og forbedret materialsammensetning. Wrapped’s Solid Board-hus har opptil 89 prosent lavere klimapåvirkning per kilo sammenlignet med ny aluminium. Gallery - products Samtidig har mer enn én av ti armaturer som selges i dag, en integrert sensor som bidrar til å redusere energiforbruket under drift. En avgjørende faktor bak suksessen er den langsiktige, faktabaserte tilnærmingen.«Basert på livssyklusanalyser har vi kartlagt hvor og når klimapåvirkningen oppstår – og hvilke tiltak som har størst effekt. Nå tar vi denne kunnskapen med oss videre i vårt kontinuerlige arbeid for å redusere fotavtrykket vårt ytterligere», avslutter Josefin Carlsson.