Mengden belyst areal har en tendens til å øke i både Europa og resten av verden, og i dag finnes det få steder som er helt upåvirket av elektrisk belysning og himmelglød.
Annika Jägerbrand forsker blant annet på bærekraftig byutvikling samt lysforurensning og hvordan det påvirker arter og økosystemer ved høyskolen i Gävle nord for Stockholm. Hun er ledende innen området både i Sverige og internasjonalt, og hun jobber med standardisering for å gi beslutningstakerne retningslinjer for belysning i verneområder.
Historien gjentar seg
På starten av 1900-tallet var spørsmålet om stadig mer opplyste byer like relevant som i dag. Annika viser et avisutklipp fra forrige århundreskifte da Stockholm begynte å bli opplyst av elektriske gatelys.
– Se her, de vil at det skal være «lyst som om dagen». Mange av disse ubevisste forestillingene gjennomsyrer tankegangen vår i dag også – 100 år senere. I dag har vi 150 000 lyskilder bare i Stockholm, og antallet øker hvert år. Når nye områder og veier bygges, så øker vanligvis det belyste arealet, noe som fører til at flere habitater og arter kan bli negativt påvirket av lysforurensning.
En stor del av problemet er at det ikke finnes felles retningslinjer eller begrensninger for hva som er optimalt og riktig type lys for både mennesker og dyr.
– Vi har for eksempel ingen standarder som hindrer lys over horisonten, bortsett fra for veibelysning, som er regulert til en viss grad. Det er merkelig. For det første er det en enorm sløsing med energi, og for det andre fører det til himmelglød og mye lysforurensning. Det er også synlig på satellittbilder. Internasjonalt finnes det generelle retningslinjer, men de brukes sjelden av beslutningstakere i Sverige.
I dag finner man omfattende konsekvenser for og påvirkning på store grupper, for eksempel insekter, fugler og flaggermus, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig fokus på spørsmålet i belysningssammenheng og for å unngå påvirkning. Annika Jägerbrand, dosent og universitetslektor ved høyskolen i Gävle i Sverige
Spørsmålet om de økologiske konsekvensene av lysforurensning ble aktuelt på alvor i starten av 2000-tallet. Men de første studiene var ikke faktabaserte. De bygde mer på observasjoner.
– Siden det ikke ble gjennomført målbare studier, blir det vanskelig å publisere og sammenligne resultatene. I dag finner man omfattende konsekvenser for og påvirkning på store grupper som insekter, fugler og flaggermus, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig fokus på spørsmålet i belysningssammenheng om hvordan unngå påvirkning.
For å komme videre i dette spørsmålet trenger man tydelige grenseverdier og en større forståelse for hvordan ulike arter påvirkes av elektrisk lys i mørket.
– I de internasjonale diskusjonene flyttes fokuset ofte mot astronomisk lysforurensning i stedet for økologi. Men det er ikke helt samme type tiltak. Astronomene er opptatt av lyset som spres oppover, og på å bruke lavere fargetemperaturer. Innen økologi er det viktigere å ikke ha lys i det hele tatt, spesielt i følsomme miljøer, og å kombinere ulike tiltak for å redusere konsekvensene generelt. Der er vi ikke ennå.
Styring med tredjepartsdata
I dag finnes det teknologi som støtter redusert bruk av elektrisk lys, og med styring basert på tredjepartsdata kan man unngå økologisk følsomme perioder. Belysningen kan tilpasses etter klekkeperioder og når trekkfuglene er aktive, eller styres av temperaturen. Insekter er for eksempel ikke aktive hele tiden, og de er lite aktive når temperaturen er lavere enn ti grader.
– I dag finnes det mye informasjon som kan brukes hvis man vil unngå å forstyrre bestemte grupper. All belysning er utviklet for oss mennesker, og vi må endre holdningene våre fra å forvente at utemiljøer alltid skal være maksimalt opplyste døgnet rundt, til å inngå kompromisser. Mange mennesker blir også forstyrret av lys som trenger inn på soverommet, så det kan være flere fordeler med en mer hensynsfull lysdesign.
Men belysning er et spørsmål som berører mange. Innbyggerne ønsker ofte mer belysning og lysere utemiljøer, for eksempel rundt hus eller langs gang- og sykkelveier, mens økologer ønsker å beskytte truede arter og natur.
– For økologer handler det om å tenke på hvordan habitater kan bevares naturlig mørke. Derfor trengs det mer forskning for å finne en god balanse og en mer hensynsfull belysning for dyr og natur, sier Annika Jägerbrand.
Denne artikkelen er del én av tre i vår artikkelserie om «Bioinclusive Lighting» – belysning som møter menneskets behov for lys, i balanse med økosystemet. I neste artikkel møter vi forsker Maria Nilsson Tengelin fra RISE, som forteller om feltstudien Fagerhult var med på over temaet.
Relaterte nyheter
Fagerhult halverer CO₂-utslippene – en reduksjon på 49 % siden 2021
Materialvalg, produktinnovasjoner, tiltak for gjenbruk samt en systematisk analytisk tilnærming er grunnlaget for Fagerhults reduserte klimapåvirkning. I løpet av fem år har de samlede CO₂-utslippene blitt redusert med 49 prosent – noe som langt overgår selskapets egne mål. Å bruke ressursene på en fornuftig måte har vært en hjørnestein gjennom hele Fagerhults 80 år lange historie, og det preger fortsatt virksomheten i dag. Siden 2021 har dette arbeidet fått et enda tydeligere fokus og en klarere retning, med konkrete utslippsmål, langsiktige planer og et omfattende bærekraftsprogram basert på livssyklusanalyser (LCA).«En så stor reduksjon på så kort tid viser at systematisk arbeid virkelig utgjør en forskjell. Det er resultatet av mange store – og små – tiltak, der hver eneste forbedring bidrar til helheten», sier Josefin Carlsson, Sustainability Specialist hos Fagerhult. Fagerhults samlede CO₂-utslipp har blitt redusert med 49 prosent sammenlignet med nivåene i 2021. Mange tiltak – én felles retning Suksessen bygger på en rekke strategiske beslutninger innen produktutvikling og prosesser. Arbeidet har blitt gjennomført som flere parallelle tiltak, i tråd med prinsippet mange bekker små blir en stor å.«Innovasjon og bærekraftige løsninger utgjør en reell forskjell for kundene våre og reduserer utslippene i hele verdikjeden – ikke bare i vår egen produksjon», sier Josefin Carlsson. Josefin Carlsson, Sustainability Specialist hos Fagerhult i Habo. Den største endringen oppnås i bruksfasen, der utslippene siden 2021 har blitt redusert jevnt og trutt med rundt 200 000 tonn CO₂e – en reduksjon på 49 prosent. Samtidig er utslippene i Scope 1 og 2 redusert med 60 prosent sammenlignet med referanseåret. Bærekraft i praksis En avgjørende faktor for denne utviklingen er de mange parallelle tiltakene, der materialvalg spiller en sentral rolle.Siden 2025 har de fleste armaturer med hus laget av ekstruderte aluminiumsprofiler inneholdt opptil 75 prosent resirkulert materiale. Dette bidrar til en årlig klimabesparelse på rundt 225 tonn CO₂e.I 2025 gjenbrukte Fagerhult mer enn hundre armaturer per arbeidsdag gjennom ReLight-initiativet. Ved å oppgradere eksisterende armaturer med ny teknologi og forlenge levetiden deres reduseres klimapåvirkningen fra materialer og produksjon betydelig. Totalt har mer enn 50 000 produkter fått nytt liv gjennom gjenbruk.Produktutvikling er også en viktig drivkraft i omstillingen, og flere innovasjoner har både redusert klimapåvirkningen og økt energieffektiviteten: Multilume Re:Think har redusert Scope 3-utslippene med mer enn 320 tonn CO₂e takket være smart design og miljøvennlige materialvalg siden lanseringen i 2021. Dette tilsvarer å plante og dyrke 1300 trær i ti år. Twin Dual Driver har redusert klimapåvirkningen fra kontrollutstyret med 49 prosent ved hjelp av mer effektiv elektronikk og forbedret materialsammensetning. Wrapped’s Solid Board-hus har opptil 89 prosent lavere klimapåvirkning per kilo sammenlignet med ny aluminium. Gallery - products Samtidig har mer enn én av ti armaturer som selges i dag, en integrert sensor som bidrar til å redusere energiforbruket under drift. En avgjørende faktor bak suksessen er den langsiktige, faktabaserte tilnærmingen.«Basert på livssyklusanalyser har vi kartlagt hvor og når klimapåvirkningen oppstår – og hvilke tiltak som har størst effekt. Nå tar vi denne kunnskapen med oss videre i vårt kontinuerlige arbeid for å redusere fotavtrykket vårt ytterligere», avslutter Josefin Carlsson.
Fagerhult går over til LED-dioder for å redusere miljøpåvirkningen
Fagerhult gjennomfører en omfattende endring for å redusere armaturenes miljøpåvirkning. Ved å gå over til den nyeste LED-teknologien kan Fagerhult redusere de årlige utslippene med 2250 tonn CO₂e fra produktene som selskapet selger. «En liten endring i hver armatur som fører til en enorm samlet effekt», sier Niclas Thulin, Sustainability Manager hos Fagerhult. Beslutningen om å bytte ut LED-teknologien i armaturene er strategisk, og den er tatt på ledernivå. I praksis betyr dette at majoriteten av Fagerhults Indoor-serie blir utstyrt med nye LED-dioder som bruker den nyeste generasjonen av Flip Chip-teknologi. Denne endringen kommer til å øke effektiviteten og redusere energiforbruket med 5–10 prosent, avhengig av armaturmodell. En liten endring med store konsekvenser «For å lykkes med bærekraftsarbeidet må man fokusere på de riktige tingene. Totalt stammer 85 prosent av Fagerhults samlede miljøpåvirkning gjennom hele verdikjeden – altså Scope 1–3 – fra energiforbruket knyttet til bruken av produktene våre. Hvis vi kan forbedre effektiviteten og redusere strømforbruket for en betydelig del av produktsortimentet vårt, vil dette få store konsekvenser», sier Niclas Thulin. Forlenget levetid fra 50 000 til 100 000 timer, med stabilt lys av høy kvalitet gjennom hele levetiden. «Det er alltid vanskelig å forutsi nøyaktig hvor store besparelser en endring vil føre til, siden det er mange faktorer som spiller inn. Men hvis vi bruker data fra 2025 – hvor mange armaturer vi solgte, og til hvilke markeder – og hvis vi antar at de brukes i gjennomsnitt 50 000 timer uten lysstyring, anslår vi potensielle besparelser på omtrent 2250 tonn CO₂e hvert år*.» Det er jo praktisk talt en hel skog: «Det tilsvarer omtrent den mengden CO₂ som 90 000 trær binder i løpet av ett år**. Derfor kan denne endringen få betydelig innvirkning på både vår egen og kundenes miljøinnsats.» En liten oppgradering til LED‑belysning kan redusere utslippene med rundt 2 250 tonn CO₂e per år – noe som tilsvarer mengden karbondioksid som 90 000 trær binder årlig. Dobling av driftstiden Endringen fører også til andre fordeler når det gjelder bærekraft. Armaturenes levetid fordobles, fra 50 000 til 100 000 timer. På sikt vil dette føre til en reduksjon i forbruket av ressurser som råmaterialer og andre materialer. Det vil også føre til økonomiske fordeler for kundene våre, som kan gjennomføre en trygg og lønnsom investering i energieffektiv belysning med lengre levetid. Med denne nye teknologien vil alle armaturer også ha konstant lyseffekt, noe som sørger for stabilt lys av høy kvalitet gjennom hele armaturens levetid. Enkelt forklart gir det god belysningsergonomi på arbeidsplassen. Slik fungerer det En liten endring som fører til store resultater – hva er det egentlig som utgjør forskjellen rent teknisk?«Tilnærmingen vår går ut på å erstatte standard LED-dioder med den nyeste generasjonen av Flip Chip-teknologi. Enkelt sagt har Flip Chip en mer avansert konstruksjon der elektroder og andre kontaktflater er plassert slik at de ikke blokkerer eller påvirker lyseffekten. Flip Chip-LED-dioder er rett og slett mer energieffektive og robuste», sier Niclas Thulin.Armaturmodeller som allerede er utstyrt med denne typen LED, blir oppgradert til den nyeste generasjonen av Flip Chip. Det samme gjelder alle modeller som tidligere var utstyrt med standard LED-dioder. En vinn-vinn-situasjon for alle Kostnadene ved oppgraderingen blir ikke videreført til kundene i form av dyrere armaturer. I stedet finansieres den gjennom de logistiske fordelene som endringen vil medføre. Sustainability Manager Niclas Thulin møter jevnlig kunder i Fagerhults Sustainability Hub, der han viser hvordan gjennomtenkte belysningsvalg kan føre til både miljømessige og økonomiske besparelser. «Større innkjøpsvolumer og færre varenumre gjør at vi kan tilby disse ekstra fordelene. Forbedret energieffektivitet, lengre levetid og bedre lyskvalitet, lavere energiforbruk og ikke minst et betydelig bidrag til miljøet», sier Niclas Thulin.«Her hos Fagerhult er vi opptatt av å ta samfunnsansvaret vårt og tilby løsninger som kan bidra til å møte både klimaendringene og utfordringene knyttet til fremtidens strømforsyning. Vi mener at kundene ikke skal måtte velge mellom pris og bærekraft når det er mulig å få begge deler. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle.» * Utslippsfaktorer etter land, hovedsakelig basert på data fra Association of Issuing Bodies (AIB).** Basert på gjennomsnittlig CO₂-binding ifølge Ecotree.