Mengden belyst areal har en tendens til å øke i både Europa og resten av verden, og i dag finnes det få steder som er helt upåvirket av elektrisk belysning og himmelglød.
Annika Jägerbrand forsker blant annet på bærekraftig byutvikling samt lysforurensning og hvordan det påvirker arter og økosystemer ved høyskolen i Gävle nord for Stockholm. Hun er ledende innen området både i Sverige og internasjonalt, og hun jobber med standardisering for å gi beslutningstakerne retningslinjer for belysning i verneområder.
Historien gjentar seg
På starten av 1900-tallet var spørsmålet om stadig mer opplyste byer like relevant som i dag. Annika viser et avisutklipp fra forrige århundreskifte da Stockholm begynte å bli opplyst av elektriske gatelys.
– Se her, de vil at det skal være «lyst som om dagen». Mange av disse ubevisste forestillingene gjennomsyrer tankegangen vår i dag også – 100 år senere. I dag har vi 150 000 lyskilder bare i Stockholm, og antallet øker hvert år. Når nye områder og veier bygges, så øker vanligvis det belyste arealet, noe som fører til at flere habitater og arter kan bli negativt påvirket av lysforurensning.
En stor del av problemet er at det ikke finnes felles retningslinjer eller begrensninger for hva som er optimalt og riktig type lys for både mennesker og dyr.
– Vi har for eksempel ingen standarder som hindrer lys over horisonten, bortsett fra for veibelysning, som er regulert til en viss grad. Det er merkelig. For det første er det en enorm sløsing med energi, og for det andre fører det til himmelglød og mye lysforurensning. Det er også synlig på satellittbilder. Internasjonalt finnes det generelle retningslinjer, men de brukes sjelden av beslutningstakere i Sverige.
I dag finner man omfattende konsekvenser for og påvirkning på store grupper, for eksempel insekter, fugler og flaggermus, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig fokus på spørsmålet i belysningssammenheng og for å unngå påvirkning. Annika Jägerbrand, dosent og universitetslektor ved høyskolen i Gävle i Sverige
Spørsmålet om de økologiske konsekvensene av lysforurensning ble aktuelt på alvor i starten av 2000-tallet. Men de første studiene var ikke faktabaserte. De bygde mer på observasjoner.
– Siden det ikke ble gjennomført målbare studier, blir det vanskelig å publisere og sammenligne resultatene. I dag finner man omfattende konsekvenser for og påvirkning på store grupper som insekter, fugler og flaggermus, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig fokus på spørsmålet i belysningssammenheng om hvordan unngå påvirkning.
For å komme videre i dette spørsmålet trenger man tydelige grenseverdier og en større forståelse for hvordan ulike arter påvirkes av elektrisk lys i mørket.
– I de internasjonale diskusjonene flyttes fokuset ofte mot astronomisk lysforurensning i stedet for økologi. Men det er ikke helt samme type tiltak. Astronomene er opptatt av lyset som spres oppover, og på å bruke lavere fargetemperaturer. Innen økologi er det viktigere å ikke ha lys i det hele tatt, spesielt i følsomme miljøer, og å kombinere ulike tiltak for å redusere konsekvensene generelt. Der er vi ikke ennå.
Styring med tredjepartsdata
I dag finnes det teknologi som støtter redusert bruk av elektrisk lys, og med styring basert på tredjepartsdata kan man unngå økologisk følsomme perioder. Belysningen kan tilpasses etter klekkeperioder og når trekkfuglene er aktive, eller styres av temperaturen. Insekter er for eksempel ikke aktive hele tiden, og de er lite aktive når temperaturen er lavere enn ti grader.
– I dag finnes det mye informasjon som kan brukes hvis man vil unngå å forstyrre bestemte grupper. All belysning er utviklet for oss mennesker, og vi må endre holdningene våre fra å forvente at utemiljøer alltid skal være maksimalt opplyste døgnet rundt, til å inngå kompromisser. Mange mennesker blir også forstyrret av lys som trenger inn på soverommet, så det kan være flere fordeler med en mer hensynsfull lysdesign.
Men belysning er et spørsmål som berører mange. Innbyggerne ønsker ofte mer belysning og lysere utemiljøer, for eksempel rundt hus eller langs gang- og sykkelveier, mens økologer ønsker å beskytte truede arter og natur.
– For økologer handler det om å tenke på hvordan habitater kan bevares naturlig mørke. Derfor trengs det mer forskning for å finne en god balanse og en mer hensynsfull belysning for dyr og natur, sier Annika Jägerbrand.
Denne artikkelen er del én av tre i vår artikkelserie om «Bioinclusive Lighting» – belysning som møter menneskets behov for lys, i balanse med økosystemet. I neste artikkel møter vi forsker Maria Nilsson Tengelin fra RISE, som forteller om feltstudien Fagerhult var med på over temaet.
Relaterte nyheter
Fagerhult går over til LED-dioder for å redusere miljøpåvirkningen
Fagerhult gjennomfører en omfattende endring for å redusere armaturenes miljøpåvirkning. Ved å gå over til den nyeste LED-teknologien kan Fagerhult redusere de årlige utslippene med 2250 tonn CO₂e fra produktene som selskapet selger. «En liten endring i hver armatur som fører til en enorm samlet effekt», sier Niclas Thulin, Sustainability Manager hos Fagerhult. Beslutningen om å bytte ut LED-teknologien i armaturene er strategisk, og den er tatt på ledernivå. I praksis betyr dette at majoriteten av Fagerhults Indoor-serie blir utstyrt med nye LED-dioder som bruker den nyeste generasjonen av Flip Chip-teknologi. Denne endringen kommer til å øke effektiviteten og redusere energiforbruket med 5–10 prosent, avhengig av armaturmodell. En liten endring med store konsekvenser «For å lykkes med bærekraftsarbeidet må man fokusere på de riktige tingene. Totalt stammer 85 prosent av Fagerhults samlede miljøpåvirkning gjennom hele verdikjeden – altså Scope 1–3 – fra energiforbruket knyttet til bruken av produktene våre. Hvis vi kan forbedre effektiviteten og redusere strømforbruket for en betydelig del av produktsortimentet vårt, vil dette få store konsekvenser», sier Niclas Thulin. Forlenget levetid fra 50 000 til 100 000 timer, med stabilt lys av høy kvalitet gjennom hele levetiden. «Det er alltid vanskelig å forutsi nøyaktig hvor store besparelser en endring vil føre til, siden det er mange faktorer som spiller inn. Men hvis vi bruker data fra 2025 – hvor mange armaturer vi solgte, og til hvilke markeder – og hvis vi antar at de brukes i gjennomsnitt 50 000 timer uten lysstyring, anslår vi potensielle besparelser på omtrent 2250 tonn CO₂e hvert år*.» Det er jo praktisk talt en hel skog: «Det tilsvarer omtrent den mengden CO₂ som 90 000 trær binder i løpet av ett år**. Derfor kan denne endringen få betydelig innvirkning på både vår egen og kundenes miljøinnsats.» En liten oppgradering til LED‑belysning kan redusere utslippene med rundt 2 250 tonn CO₂e per år – noe som tilsvarer mengden karbondioksid som 90 000 trær binder årlig. Dobling av driftstiden Endringen fører også til andre fordeler når det gjelder bærekraft. Armaturenes levetid fordobles, fra 50 000 til 100 000 timer. På sikt vil dette føre til en reduksjon i forbruket av ressurser som råmaterialer og andre materialer. Det vil også føre til økonomiske fordeler for kundene våre, som kan gjennomføre en trygg og lønnsom investering i energieffektiv belysning med lengre levetid. Med denne nye teknologien vil alle armaturer også ha konstant lyseffekt, noe som sørger for stabilt lys av høy kvalitet gjennom hele armaturens levetid. Enkelt forklart gir det god belysningsergonomi på arbeidsplassen. Slik fungerer det En liten endring som fører til store resultater – hva er det egentlig som utgjør forskjellen rent teknisk?«Tilnærmingen vår går ut på å erstatte standard LED-dioder med den nyeste generasjonen av Flip Chip-teknologi. Enkelt sagt har Flip Chip en mer avansert konstruksjon der elektroder og andre kontaktflater er plassert slik at de ikke blokkerer eller påvirker lyseffekten. Flip Chip-LED-dioder er rett og slett mer energieffektive og robuste», sier Niclas Thulin.Armaturmodeller som allerede er utstyrt med denne typen LED, blir oppgradert til den nyeste generasjonen av Flip Chip. Det samme gjelder alle modeller som tidligere var utstyrt med standard LED-dioder. En vinn-vinn-situasjon for alle Kostnadene ved oppgraderingen blir ikke videreført til kundene i form av dyrere armaturer. I stedet finansieres den gjennom de logistiske fordelene som endringen vil medføre. Sustainability Manager Niclas Thulin møter jevnlig kunder i Fagerhults Sustainability Hub, der han viser hvordan gjennomtenkte belysningsvalg kan føre til både miljømessige og økonomiske besparelser. «Større innkjøpsvolumer og færre varenumre gjør at vi kan tilby disse ekstra fordelene. Forbedret energieffektivitet, lengre levetid og bedre lyskvalitet, lavere energiforbruk og ikke minst et betydelig bidrag til miljøet», sier Niclas Thulin.«Her hos Fagerhult er vi opptatt av å ta samfunnsansvaret vårt og tilby løsninger som kan bidra til å møte både klimaendringene og utfordringene knyttet til fremtidens strømforsyning. Vi mener at kundene ikke skal måtte velge mellom pris og bærekraft når det er mulig å få begge deler. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle.» * Utslippsfaktorer etter land, hovedsakelig basert på data fra Association of Issuing Bodies (AIB).** Basert på gjennomsnittlig CO₂-binding ifølge Ecotree.
Når materialvalget er viktig, gir Wrapped et nytt syn på bærekraftig belysning
I en verden der hvert gram av materiale og hvert gram av CO2 teller, er Wrapped ikke bare en armatur, men et bevisst valg. Dette er Fagerhults mest bærekraftige armatur for pendlet montering noensinne, og det er ingen tilfeldighet.Hver minste detalj, hver eneste beslutning og hvert eneste materiale ble valgt med omhu. Bærekraft starter ofte med et enkelt spørsmål: Hva er produktet laget av? For Wrapped er svaret en kombinasjon av tre materialer som alle har sin egen miljøhistorie. Solid Board – en velkjent venn I Fagerhult møtte vi Solid Board for første gang i 2021 med Multilume Re:Think. Men for Wrapped har vi tatt det ett skritt lenger. Materialet består av en trelagskonstruksjon med 100 % resirkulert kjerne, et fornybart FSC-sertifisert topplag og en tynn beskyttende plastfilm. Det gir et materiale som er 65 % resirkulert – og en reduksjon i CO₂-utslipp på 89 % sammenlignet med ny ekstrudert aluminium. Bildegalleri: Solid Board Wrapped er laget av organisk Solid Board, resirkulert aluminium og resirkulert plast. Plast på en ny måte Plast er ofte et populært tema i samtaler om bærekraft. Men ikke all plast er lik. Wrapped bruker resirkulert plast som har levd et liv før, kanskje som en sjampoflaske eller matboks. Ny plast er annerledes, siden den aldri har vært innom butikkhyllen. Sitat: Josefin Carlsson Aluminium med en fortid På innsiden av Wrapped er to strukturelle komponenter laget av 75 % resirkulert aluminium. Dette materialet er også en del av en sirkulær infrastruktur, og det kan til og med ha vært en del av en Notor-armatur en gang i tiden. Sammenlignet med ny aluminium reduserer dette valget utslippene med 64 %. Designet med mindre – utviklet for å vare Men bærekraft handler ikke bare om hva man bruker, det handler også om hvor mye man bruker av det. Med sine 900 mm er Wrapped kortere enn en tradisjonell armatur på 1200 mm for pendlet montering. Bare denne reduksjonen i størrelse reduserer klimapåvirkningen med 25 %, uten at det går på bekostning av armaturens effekt. Josefin Carlsson sammenligner produkters klimapåvirkning i Fagerhults Experience Centre i Habo. For å forstå effekten av Wrapped er det lurt å se på hvor vi startet. I 2021 hadde Notor 65 – som ble laget av ny aluminium – en klimapåvirkning på 34 kg CO₂e. I 2024, med 75 % resirkulert aluminium, var dette tallet redusert til 25 kg CO₂e. I dag ligger Wrapped på rundt 12 kg CO₂e. «Det er en tredjedel av den opprinnelige Notor 65 og halvparten av dagens versjon – en stille revolusjon målt i kilo CO₂e», sier Josefin Carlsson. Etter sin lange levetid – som er anslått til å være 100 000 timer – er Wrapped klar for en like bærekraftig avslutning. Designen gjør den enkel å demontere, og hvert enkelt materiale kan resirkuleres og klargjøres for neste kapittel i den sirkulære økonomien.