Mengden belyst areal har en tendens til å øke i både Europa og resten av verden, og i dag finnes det få steder som er helt upåvirket av elektrisk belysning og himmelglød.
Annika Jägerbrand forsker blant annet på bærekraftig byutvikling samt lysforurensning og hvordan det påvirker arter og økosystemer ved høyskolen i Gävle nord for Stockholm. Hun er ledende innen området både i Sverige og internasjonalt, og hun jobber med standardisering for å gi beslutningstakerne retningslinjer for belysning i verneområder.
Historien gjentar seg
På starten av 1900-tallet var spørsmålet om stadig mer opplyste byer like relevant som i dag. Annika viser et avisutklipp fra forrige århundreskifte da Stockholm begynte å bli opplyst av elektriske gatelys.
– Se her, de vil at det skal være «lyst som om dagen». Mange av disse ubevisste forestillingene gjennomsyrer tankegangen vår i dag også – 100 år senere. I dag har vi 150 000 lyskilder bare i Stockholm, og antallet øker hvert år. Når nye områder og veier bygges, så øker vanligvis det belyste arealet, noe som fører til at flere habitater og arter kan bli negativt påvirket av lysforurensning.
En stor del av problemet er at det ikke finnes felles retningslinjer eller begrensninger for hva som er optimalt og riktig type lys for både mennesker og dyr.
– Vi har for eksempel ingen standarder som hindrer lys over horisonten, bortsett fra for veibelysning, som er regulert til en viss grad. Det er merkelig. For det første er det en enorm sløsing med energi, og for det andre fører det til himmelglød og mye lysforurensning. Det er også synlig på satellittbilder. Internasjonalt finnes det generelle retningslinjer, men de brukes sjelden av beslutningstakere i Sverige.
I dag finner man omfattende konsekvenser for og påvirkning på store grupper, for eksempel insekter, fugler og flaggermus, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig fokus på spørsmålet i belysningssammenheng og for å unngå påvirkning. Annika Jägerbrand, dosent og universitetslektor ved høyskolen i Gävle i Sverige
Spørsmålet om de økologiske konsekvensene av lysforurensning ble aktuelt på alvor i starten av 2000-tallet. Men de første studiene var ikke faktabaserte. De bygde mer på observasjoner.
– Siden det ikke ble gjennomført målbare studier, blir det vanskelig å publisere og sammenligne resultatene. I dag finner man omfattende konsekvenser for og påvirkning på store grupper som insekter, fugler og flaggermus, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig fokus på spørsmålet i belysningssammenheng om hvordan unngå påvirkning.
For å komme videre i dette spørsmålet trenger man tydelige grenseverdier og en større forståelse for hvordan ulike arter påvirkes av elektrisk lys i mørket.
– I de internasjonale diskusjonene flyttes fokuset ofte mot astronomisk lysforurensning i stedet for økologi. Men det er ikke helt samme type tiltak. Astronomene er opptatt av lyset som spres oppover, og på å bruke lavere fargetemperaturer. Innen økologi er det viktigere å ikke ha lys i det hele tatt, spesielt i følsomme miljøer, og å kombinere ulike tiltak for å redusere konsekvensene generelt. Der er vi ikke ennå.
Styring med tredjepartsdata
I dag finnes det teknologi som støtter redusert bruk av elektrisk lys, og med styring basert på tredjepartsdata kan man unngå økologisk følsomme perioder. Belysningen kan tilpasses etter klekkeperioder og når trekkfuglene er aktive, eller styres av temperaturen. Insekter er for eksempel ikke aktive hele tiden, og de er lite aktive når temperaturen er lavere enn ti grader.
– I dag finnes det mye informasjon som kan brukes hvis man vil unngå å forstyrre bestemte grupper. All belysning er utviklet for oss mennesker, og vi må endre holdningene våre fra å forvente at utemiljøer alltid skal være maksimalt opplyste døgnet rundt, til å inngå kompromisser. Mange mennesker blir også forstyrret av lys som trenger inn på soverommet, så det kan være flere fordeler med en mer hensynsfull lysdesign.
Men belysning er et spørsmål som berører mange. Innbyggerne ønsker ofte mer belysning og lysere utemiljøer, for eksempel rundt hus eller langs gang- og sykkelveier, mens økologer ønsker å beskytte truede arter og natur.
– For økologer handler det om å tenke på hvordan habitater kan bevares naturlig mørke. Derfor trengs det mer forskning for å finne en god balanse og en mer hensynsfull belysning for dyr og natur, sier Annika Jägerbrand.
Denne artikkelen er del én av tre i vår artikkelserie om «Bioinclusive Lighting» – belysning som møter menneskets behov for lys, i balanse med økosystemet. I neste artikkel møter vi forsker Maria Nilsson Tengelin fra RISE, som forteller om feltstudien Fagerhult var med på over temaet.
Relaterte nyheter
Gjenbrukte trykkplater i Fagerhults nye armaturer av papp
En brukt trykkplate kan få nytt liv som en komponent i en lysarmatur. Det er nettopp dette som skjer i Wrapped–armaturer for hjørner og tak, der brukte trykkplater gjenbrukes og blir en integrert del av designen. Gjenbruk av trykkplater er et perfekt eksempel på begrepet industriell symbiose – der et restprodukt fra én prosess blir et verdifullt produkt i en annen. Ideen tok form ved et kjøkkenbord i Lund, da Fagerhults Sustainability Manager, Niclas Thulin, var på besøk hos foreldrene sine.«De spurte hvordan det gikk på jobben, og jeg fortalte dem om Kvisten, som vi var i sluttfasen av på det tidspunktet. «Vi gjenbrukte reflektorer fra gamle TV-apparater i det produktet, og jeg nevnte at vi var på utkikk etter flere restmaterialer som vi kunne gjenbruke.» Niclas forklarte videre at selskapet trengte en jevn tilførsel og stabil kvalitet over tid – og helst også i det samme formatet. «Og så sier faren min, som har jobbet i trykkeribransjen hele livet, plutselig: ’Men for pokker, vi har jo massevis av trykkplater. De er av ypperste kvalitet, har alltid samme format – og de er resirkulerte.’» Dagen etter tok han med seg et par trykkplater hjem, som jeg deretter tok med til jobben og ga til kollegene mine i utviklingsavdelingen. «Jeg skjønte med en gang at de lignet på materialene vi bruker i mange av armaturene våre.» I tillegg var det mange av dem, kvaliteten var god og jevn, og de var omtrent like store. «Alle egenskapene vi var på jakt etter, var der.» Sitat fra Niclas Fra trykkeri til armatur Da trykkplatene ankom Fagerhults utviklingsavdeling, vakte de raskt stor interesse – kunne de brukes i den nye Wrapped-armaturen?«Jeg snakket med trykkeriet om Wrapped og hvordan vi kunne bruke papir til selve armaturen. Jeg hadde trykkplatene i bakhodet på det tidspunktet, så jeg tok opp saken med dem. De var umiddelbart med på det», sier Jonathan Levinsson, Design Engineer hos Fagerhult.Trykkeriet bruker svært mange trykkplater, og noen av disse brukes nå til Wrapped Corner og Wrapped Surface (tak). Platen monteres på innsiden, som en del av konstruksjonen. Her bidrar den til elsikkerheten, for eksempel ved å fungere som et isolasjons- og jordingslag. Den bidrar også med stabilitet og kan blant annet brukes til å feste kabler og andre komponenter. Sirkulær flyt. Avfall fra én bransje skaper verdi i en annen. «Det faktum at platene beholder de samme dimensjonene og spesifikasjonene over tid, sikrer en stabil tilførsel av materialer og gjør det mulig å planlegge produksjonen. Dette er en stor fordel for oss», sier Jonathan. Begynn med materialet – ikke produktet Arbeidet belyser også et viktig prinsipp når det gjelder industriell symbiose. Det er ofte lettere å finne et bruksområde for et restprodukt enn å først bestemme seg for hvilket produkt man vil lage og deretter prøve å finne egnede resirkulerte materialer.«Jeg tror man må ta utgangspunkt i råmaterialet og deretter utforme komponenten ut fra det. Hvis man først designer en komponent og deretter prøver å finne et passende materiale, kan det være veldig vanskelig», sier Niclas.Trykkplatene er et tydelig eksempel på dette. Hvis Fagerhult i stedet hadde startet med å spørre seg selv: «Hvor kan vi finne metallplater som restprodukt?» ville søket trolig ha blitt rettet mot metallindustrien.«Vi hadde kanskje vært på utkikk etter en bedrift som bøyer eller stanser metallplater. Vi hadde aldri tenkt på trykkeribransjen, som er en helt annen type virksomhet. Det er det som gjør industriell symbiose så interessant.»Samtidig er det ikke enkelt å finne nye kontakter.«Det er vanskelig å vite hvilke restprodukter andre bedrifter har, spesielt når man ikke alltid vet nøyaktig hva man selv er på jakt etter. Jeg tror vi trenger flere fora der folk kan få innblikk i andre bransjer og virksomheter, og der vi kan diskutere industriell symbiose med et mer åpent sinn», sier Niclas. Ved å dele og utvikle ideer legger Niclas og Jonathan til rette for nye og innovative samarbeid. Ideer som sirkulerer mellom avdelingene Hos Fagerhult finnes det allerede en arbeidsmåte som fremmer denne typen idéutveksling. Niclas og Jonathan utveksler stadig ideer med hverandre, og en liten gruppe medarbeidere fra avdelingene Sustainability og R&D møtes fra tid til annen for å komme på nye ideer.«Vi utveksler mange ideer med hverandre. Det er morsomt å se hva som fanger Jonathans interesse, og hva som ikke gjør det. Noen ganger hender det at noen har snublet over noe som vi deretter kan bygge videre på», sier Niclas.Når det gjaldt trykkplatene, kom løsningen fra en uventet kilde.«Det var egentlig bare flaks. Faren min satt ikke og grublet over hvordan han kunne løse et problem for Fagerhult. Men da jeg fortalte ham hva vi trengte, så han muligheten med en gang. Han er flink og finner ofte sine egne løsninger», sier Niclas. «Jeg er nesten litt irritert over at jeg ikke tenkte på det selv.» En løsning som kobler sammen flere arbeidsflyter Hittil har vi ikke foretatt noen beregninger av de nøyaktige klimagevinstene. Prinsippet er imidlertid klart: Når eksisterende materialer kan brukes i stedet for nye råvarer, er det mulig å redusere behovet for nye ressurser. «Vi må være åpne gjennom hele kjeden og våge å se utover vår egen bransje. De riktige materialene kan kanskje finnes på et sted vi aldri ville ha tenkt på å lete», avslutter Niclas Thulin.
Fagerhult halverer CO₂-utslippene – en reduksjon på 49 % siden 2021
Materialvalg, produktinnovasjoner, tiltak for gjenbruk samt en systematisk analytisk tilnærming er grunnlaget for Fagerhults reduserte klimapåvirkning. I løpet av fem år har de samlede CO₂-utslippene blitt redusert med 49 prosent – noe som langt overgår selskapets egne mål. Å bruke ressursene på en fornuftig måte har vært en hjørnestein gjennom hele Fagerhults 80 år lange historie, og det preger fortsatt virksomheten i dag. Siden 2021 har dette arbeidet fått et enda tydeligere fokus og en klarere retning, med konkrete utslippsmål, langsiktige planer og et omfattende bærekraftsprogram basert på livssyklusanalyser (LCA).«En så stor reduksjon på så kort tid viser at systematisk arbeid virkelig utgjør en forskjell. Det er resultatet av mange store – og små – tiltak, der hver eneste forbedring bidrar til helheten», sier Josefin Carlsson, Sustainability Specialist hos Fagerhult. Fagerhults samlede CO₂-utslipp har blitt redusert med 49 prosent sammenlignet med nivåene i 2021. Mange tiltak – én felles retning Suksessen bygger på en rekke strategiske beslutninger innen produktutvikling og prosesser. Arbeidet har blitt gjennomført som flere parallelle tiltak, i tråd med prinsippet mange bekker små blir en stor å.«Innovasjon og bærekraftige løsninger utgjør en reell forskjell for kundene våre og reduserer utslippene i hele verdikjeden – ikke bare i vår egen produksjon», sier Josefin Carlsson. Josefin Carlsson, Sustainability Specialist hos Fagerhult i Habo. Den største endringen oppnås i bruksfasen, der utslippene siden 2021 har blitt redusert jevnt og trutt med rundt 200 000 tonn CO₂e – en reduksjon på 49 prosent. Samtidig er utslippene i Scope 1 og 2 redusert med 60 prosent sammenlignet med referanseåret. Bærekraft i praksis En avgjørende faktor for denne utviklingen er de mange parallelle tiltakene, der materialvalg spiller en sentral rolle.Siden 2025 har de fleste armaturer med hus laget av ekstruderte aluminiumsprofiler inneholdt opptil 75 prosent resirkulert materiale. Dette bidrar til en årlig klimabesparelse på rundt 225 tonn CO₂e.I 2025 gjenbrukte Fagerhult mer enn hundre armaturer per arbeidsdag gjennom ReLight-initiativet. Ved å oppgradere eksisterende armaturer med ny teknologi og forlenge levetiden deres reduseres klimapåvirkningen fra materialer og produksjon betydelig. Totalt har mer enn 50 000 produkter fått nytt liv gjennom gjenbruk.Produktutvikling er også en viktig drivkraft i omstillingen, og flere innovasjoner har både redusert klimapåvirkningen og økt energieffektiviteten: Multilume Re:Think har redusert Scope 3-utslippene med mer enn 320 tonn CO₂e takket være smart design og miljøvennlige materialvalg siden lanseringen i 2021. Dette tilsvarer å plante og dyrke 1300 trær i ti år. Twin Dual Driver har redusert klimapåvirkningen fra kontrollutstyret med 49 prosent ved hjelp av mer effektiv elektronikk og forbedret materialsammensetning. Wrapped’s Solid Board-hus har opptil 89 prosent lavere klimapåvirkning per kilo sammenlignet med ny aluminium. Gallery - products Samtidig har mer enn én av ti armaturer som selges i dag, en integrert sensor som bidrar til å redusere energiforbruket under drift. En avgjørende faktor bak suksessen er den langsiktige, faktabaserte tilnærmingen.«Basert på livssyklusanalyser har vi kartlagt hvor og når klimapåvirkningen oppstår – og hvilke tiltak som har størst effekt. Nå tar vi denne kunnskapen med oss videre i vårt kontinuerlige arbeid for å redusere fotavtrykket vårt ytterligere», avslutter Josefin Carlsson.