Lysets innvirkning på mennesket

I flere tusen år har mennesket hatt én primær lyskilde: solen. Den har styrt vår døgnrytme, slik at vi er aktive når det er lyst og hviler når det er mørkt.

På netthinnen har vi tre typer reseptorer: tapper og staver – samt den "tredje reseptoren", som ble oppdaget i 2002. Den tredje reseptoren kommuniserer direkte med den delen av hjernen som styrer vår døgnrytme og biologiske klokke. Takket være denne oppdagelsen var det endelig mulig å etablere en sammenheng mellom menneskelig velvære og tilgangen på lys. Reseptoren påvirker utsondringen av søvnhormonet melatonin og stresshormonet kortisol.

Artboard 1.png

Mangel på lys påvirker oss negativt

Melatoninproduksjonen øker ved lave lysnivåer og i mørke (om natten), mens kortisolproduksjonen øker ved høye lysnivåer (om dagen). For lite lys kan gjøre oss lettere deprimerte, særlig i vinterhalvåret (SAD – Seasonal Affective Disorder). I helsevesenet har lysterapi lenge vært brukt for å redusere effektene av årstidsrelaterte lettere depresjoner.

I dag arbeider 60 % av de arbeidsføre nordmennene innendørs i en eller annen type kontormiljø i minst 25 % av arbeidstiden, i kunstig lys. De som arbeider innenfor helsevesen og skole tilbringer også den største delen av sin arbeidstid innendørs. Det er viktig å ta med behovet for et tilpasset lys, både for ansatte og kunder/pasienter/elever i disse miljøene, i beregningen når man planlegger sin belysning.