Desentraliserte nødlyssystemer

I et desentralisert nødlyssystem er reservekraften lokalt plassert direkte ved brukspunktene. Dette betyr i klartekst at hver nødlysenhet er utstyrt med en nødlyselektronikk og et oppladbart batteri. Fordelen med et slikt system er at nødlysarmaturene er uavhengige av hverandre, og der kreves heller ingen kompliserte installasjoner som f.eks. bruk av brannbeskyttet kabel. En ulempe er naturligvis at vedlikeholdskostnaden er noe høyere, ettersom det kreves service på flere steder i stedet for bare en sentralt plassert enhet.

Prinsippet for en desentralisert (selvforsynt) nødlysarmatur er å koble en enhet for nødlyselektronikk mellom ordinær forkobling og lyskilde. Den består av en drivenhet for lyskilden, en omkobler mellom normal- og nøddrift samt en batterilader. Delene er bygd sammen i en enhet.

Ved normaldrift når nettet er tilgjengelig, drives lyskilden av den ordinære forkoblingen, og nødlyselektronikkens arbeid består da av å sørge for at batteriet er ordentlig ladet. Ved nøddrift, spenningsbortfall, kobles den ordinære forkoblingen automatisk fra kretsen, og driften av lyskilden overtas av nødlys- elektronikken. Når nettet er tilbake, kobles kretsen automatisk tilbake til normalstilling. Med moderne elektronikk skjer denne omkoblingen med en kort forsinkelse (0,5 s) for at HF-forkoblingen ikke skal få spenning før lampekretsen har rukket å bli 100 % tilbakestilt. Skjer omkoblingen for raskt, kan HF-forkoblingens overvåkingskrets rekke å detektere at lysrørkretsen er defekt og gå i stand-by-stilling for å beskytte seg.

Innebygd nødlysfunksjon kan fås i de fleste av våre HF-armaturer. Ettersom visse nødlyskomponenter, eksempelvis batterier, er temperaturfølsomme, kan den fysiske løsningen for respektive armatur variere. Visse lysarmaturer krever at enten batteriet eller såvel batteriet som nødlyselektronikken flyttes ut fra armaturen og plasseres i en separat boks (hhv. batteri- og nødlysboks). En nødlysboks med elektronikk kan av funksjonsårsaker ikke plasseres lenger unna armaturen enn 0,5 m. Dette skyldes at lederne da blir for lange, hvilket påvirker HF-forkoblingens funksjon eller umuliggjør drift i nødlysstilling. Batteriboks kan derimot plasseres inntil 1 m fra armaturen. Avstanden må ikke være større enn 1 m pga kravene i aktuell produktstandard (EN 60598-2-22). En desentralisert nødbelysningsarmatur skal normalt kobles til nettet med en 4-leder (jord, null, ladefase og tenningsfase). Slik tilkobling innebærer at armaturen kan slås på/av som normalt og at nødlysfunksjonen automatisk trer i funksjon ved spenningsbortfall. Lade- og tenningsfase skal alltid komme fra samme gruppesikring. Velger man en variant for sentral overvåking, må det kobles til ytterligere to ledere. Selv disse lederne skal være isolert for 230 V og installasjonsmessig ses som en 230 V installasjon.

Desentraliserte nødlysarmaturer, dvs. armaturer med innebygd eller nært plassert nødlyselektronikk og batteri, egner seg til bruk i lokaler med normal romtemperatur. Visse lyskilder kan imidlertid fungere ved noe lavere temperaturer, eksempelvis lysdioder type emLED.

I mange tilfeller kan det være lurt å kombinere desentraliserte armaturer innendørs og sentraliserte armaturer utendørs, eksempelvis utenfor rømningsdører der det også er krav til nødbelysning.