fagerhult_skola_close_14.jpg

Omgivelseslysets innvirkning på våkenhet, velvære og prestasjonsevne

I 2002 gjorde forskere ved Brown University en revolusjonerende oppdagelse. På øyets netthinne fant man en "tredje reseptor" som stod i direkte forbindelse med den delen av hjernen som styrer døgnrytmen. For første gang ble det mulig for vitenskapen å kartlegge sammenhengen mellom tilgangen på lys og hvordan mennesket reagerer rent biologisk på dette.

Visuelt, biologisk og emosjonelt

I tidligere studier hadde man bare kunnet få forsøkspersonenes reaksjoner knyttet til synsfunksjonen (det visuelle) og det følelsesmessige (det emosjonelle). Men nå var det altså mulig å måle de hormonelle reaksjonene. Med utgangspunkt i begrepet VBE (Visuelt, Biologisk, Emosjonelt) ble det utført en studie med sikte på å påvise omgivelseslysets betydning for menneskets velvære enda mer nøyaktig. 

Hvor mye lys er optimalt?

Formålet var å undersøke hvordan mennesker påvirkes av å arbeide i et rom med tre ulike variasjoner i omgivelseslyset. 20, 100 og 350 cd/m2. På samme måte som i den tidligere studien hadde rommet ikke innfall av dagslys, og lysnivåene på beregningsflaten, det vil si arbeidsbordet, ble holdt konstant på 500 lux. Under forsøket ble deltakernes reaksjoner visuelt, biologisk og emosjonelt studert. I tillegg til intervjuene ble det gjort målinger av deltakernes hormonverdier – kortisol og melatonin – flere ganger i løpet av dagen. 

Omgivelseslyset har stor betydning

Studien viste at omgivelseslyset har stor betydning for synsfunksjonen (visuelt), våkenheten (biologisk) og rom- og lysopplevelsen (emosjonelt). Flest positive reaksjoner ble registrert ved et omgivelseslys på 100 cd/m2. Studien kunne også slå fast at lysets fargetemperatur ikke hadde noen betydning for hvordan forsøkspersonene følte seg eller presterte. 

Les hele rapporten

Bruksområder