fagerhult_story_1.jpg

Lys – en kraftfull energikilde

Forskningen viser at dagslys betyr mye for pleiepersonalets helse og arbeid – og for pasientens rekonvalesens. Godt lyssatte pleiemiljøer kan forhindre mye personlig lidelse, men også spare store penger for samfunnet.

To forskningsstudier

Kan god belysning kompensere for lave dagslysnivåer?

Sammen med forskerne ved universitetet i Lund har Fagerhult klarlagt sammenhengen mellom lys, våkenhet, velbefinnende og prestasjon.

Dette kom vi fram til »

Kan riktig belysning begrense pleietidene?

Det er et av spørsmålene man søker svaret på i en studie ved Borås sykehus. Variasjoner i lysets farge og intensitet skal hjelpe intensivpleiepasienter å finne tilbake til sin cirkadianske rytme.

Les om studiet »

Den viktige balansen mellom lys og mørke

Vår biologiske døgnrytme, den såkalte cirkadianske rytmen, styrer menneskets veksling mellom søvn og våkenhet, og den styres først og fremst av lyset.

Kan bevege seg i skiftarbeide

Menneskets cirkadianske rytme er omtrent 24 timer, og for at rytmen ikke skal forstyrres, er det viktig at balansen mellom lys og mørke, søvn og våkenhet opprettholdes. Når man utsettes for konstant lys eller mørke, kommer rytmen i ulage, og det er dette som skjer ved f.eks. skiftarbeid eller ved reiser på tvers av tidssonene.  

Mer oppmerksomt personale og raskere restituering

Flere internasjonale studier utført innenfor sykepleien viser at økte mengder dagslys gir et mer positivt arbeidsmiljø og at pleiepersonalet føler seg bedre.¹⁾ Annen forskning sier at sykepleiere som oppholder seg i dagslys i minst tre timer per dag, føler seg mindre stresset enn kollegaer som ikke eksponeres for like mye dagslys.²⁾

Dagslys hjelper

Tilgangen på dagslys i morgentimene samt dag- og nattlyssykluser er de viktigste faktorene for døgnrytmen. For sykepleiepersonale som arbeider dagskift kan lyset derfor bidra til økt våkenhet og bedre søvnkvalitet om natten.³⁾ 

PPå samme måte kan en cirkadiansk rytme i ulage påvirke pasientens velbefinnende og rekonvalesens. Søvnmangel stresser pasienten, reduserer immunforsvaret og kan føre til pusteproblemer og forstyrrelser i kroppstemperaturen. Dette påvirker selvsagt restitueringsprosessen og kan forlenge pleietiden.⁴⁾

Demper depresjon og forkorter pleietiden

Forskning har vist at lys, dagslys eller sterkt kunstig lys demper depresjoner.

Forsøksresultatene sier også at lysterapi er effektivt, og at den i enkelte tilfeller kan tilsvare resultatet man får med antidepressive medisiner.⁵⁾ Andre studier har konstatert at deprimerte pasienter henter seg bedre inn i rom med mer dagslys.⁶⁾ 

Redusert smerte og forbruk av smertestillende medikamenter

Pasienter opplever mindre smerte hvis pasientrommene har god tilgang på dagslys. Dermed reduseres også behovet for smertelindring. I en studie som er gjennomført med kirurgiske pasienter, ble pasienter i rom med høyere grad av dagslys sammenlignet med pasienter som hadde rom på skyggesiden av samme bygning.

Pasientene som fikk mer dagslys, hadde mindre vondt og lavere stressnivåer. Dessuten brukte de 22 prosent mindre smertestillende medikamenter. Noe som reduserte legemiddelkostnadene i tilsvarende grad.⁷⁾

Lavere risiko for feildosering

Et godt arbeidslys er viktig for alle yrkesgrupper, men innenfor sykepleien stiller håndteringen av avansert teknikk og medisinering økte krav. En studie av sykehusapotek viser at risikoen for feildosering var 37 prosent høyere ved lysnivåer fra 450 til 1000 lux på arbeidsflatene. Når lysnivået ble økt til 1500 lux, gjorde samme apoteker betydelig færre feil.⁸⁾ 

Sources. A large part of the information is taken from a Swedish report ”The good ward”, a final report from Program for technical standard (PTS Forum) and the Centre for healthcare architecture, Chalmers 2011.

1. Verderber and Reuman, 1987, Mrockzek et al., 2005, 2005. 
2. Alimoglu och Donmez, 2005. 
3. Rhea, 2004. 
4. Wallace et al., 1999. Krachman et al., 1995; Parthasarathy and Tobin, 2004. 
5. Golden et al., 2005. 
6. Beauchemin and Hays, 1996; 1998; Benedetti et al., 2001. 
7. Walch et al., 2005 
8. Buchanan et al., 1991.

 

Bruksområder